Innledende arbeid med bibliotek som læringsarena

Foto: Jan Tik

«Biblioteket som læringsarena» er et begrep som mange har vært borti mange ganger før. Ideen om biblioteket som en læringsaktør i både formell og uformell læring er en gjenganger i såvel stortingsmeldinger som i visjonære prosjektbeskrivelser. Faren med ord som læringsarena er at det blir med ordet og at bibliotekene som smykker seg med tittelen ikke har gjort annet enn å endre litt på hylleplasseringene sine i rommet. Når det er sagt er det likevel slik at det finnes bibliotek som har lykkes, og dem har vi planer om å spore opp. Har du tips – gi oss et hint!

Prosjekt Bibarena er av den oppfatning av at fokuset på det fysiske rommet er underordnet den ansatt- kompetansen som er nødvendig for å kunne fungere som en arena for læring. Vi ønsker således å fylle arena-begrepet med innhold mer enn å arbeide med form. Samtidig er det viktig for oss å gå inn i rom-begrepet, både virtuelt og fysisk, for å se hvilke grep vi i kraft av prosjektmidlene kan ta for å oppnå bedre fysiske arenaer for læring.

For å unngå at vi går oss bort på veien mot målet i prosjekt Bibarena skal vi jobbe for å komme frem til modeller som gjør det mulig for oss å måle i hvilken grad et bibliotek også er en læringsarena. Dette vil ikke la seg gjøre med rent kvantitative målinger, men vi må forsøke å være så kvantitative som mulig. Det er vi nødt til for å kunne argumentere godt ovenfor både oss selv og andre for hva vi har oppnådd med Bibarena-satsingen.

Fasen prosjektet er  inne i nå er satt av til å skaffe oss nødvendig teori og empiri som grunnlag for den videre retningen i prosjektet. Et viktig besøk ved Stockholm regionbibliotek i slutten av august 2011 skulle vise seg å få stor betydning for veien vår videre. Malin Ögland, prosjektlederen for statistikkprosjektet Mäta och Väga fattet interesse for Bibarena da vi  hadde møte med henne. I løpet av samtalen drøftet vi hvordan Bibarena kunne tilnærme seg dette med en målestokk for bibliotek, og en av modellene vi var innom var å benytte taksonomier.

Det kan rettes kritikk mot taksonomier for å være for rigide, for «stramme» til å benyttes på kulturområdet. I prosjektet Bibarena mener vi derimot at taksonomien vil være et ypperlig hjelpemiddel for å oppnå den ønskede målbarheten. Vi arbeider nå med et dokument som forklarer hvordan vi ønsker å bruke taksonomier i Bibarena-prosjektet, og vil sende dette dokumentet ut på ‘høring’ til de fire prosjektbibliotekene på Ringerike, Kongsberg, Drammen og Ål. I tillegg vil vi naturligvis publisere dokumentet her på bloggen.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: