Studietur med prosjekt Bibarena

Prosjekt Bibarena inviterte med seg prosjektbibliotekene sammen med tre representanter med andre tilnærminger til læring. Vi la opp til en effektiv to-dagers tur med tre besøk:

Deltagerne på studieturen

 1. Københavns hovedbibliotek. Her fikk vi omvisning og et møte med Gunhild Søndergaard som har vært prosjektleder for Nordplusprosjektet Biblioteket – «Arena for læring» og dessuten for prosjektet «Unge uden uddanning».

2. Voksenuddannelsescenter Frederiksberg. VUF er er stort voksen- og etteruddannelsescenter som gav oss innsikt i viktigheten av hvordan møte folk som er på vei inn i en læringsprosess, markedsføring og dialogen med bl.a. kommuner og fagforeninger om kompetanseheving av medlemmer og ansatte.

3. Malmø Stadsbibliotek – The darling library of the world
Malmø har et svært spennende folkebibliotek, blant annet på grunn av Malmö Lärcentrum som er et samarbeidsprosjekt mellom biblioteket og utdanningsavdelingen i kommunen. Her fikk vi møte Eva Olson og prosjektleder for Lärcentrum Stefan Wahlstedt som ga de fleste av oss en rekke nye ideer.
På grunn av det tette programmet ble det satt sammen et lite hefte som alle deltakerne fikk utdelt under turen. Heftet inneholder litt generell informasjon om prosjektet, program, kart og en liten presentasjon av hver av de 11 deltakerne på turen. Om du vil kikke litt på heftet kan du lese det her eller laste det ned her: studieturprogram.

1. KØBENHAVNS HOVEDBIBLIOTEK:

Københavns hovedbibliotek

Gunhild Søndergaard møtte oss ved lunsjtid i resepsjonen på hovedbiblioteket midt i sentrum av København. Det var et svært godt besøkt bibliotek, det kokte av folk der inne, svært mange opptatt med et eller annet på PC’ene sine. Søndergaard ga oss en omvisning i de ulike etasjene som alle myldret av mennesker. Etter omvisningen fikk vi anledning til å høre om noen av de ulike prosjektene ved hoved biblioteket som har omfattet læring.

Det første prosjektet vi fikk høre om var «Digital Københavner». Den danske stat har som mål at Innen 2015 skal alle i Danmark være digitalt selvhjulpne.
Biblioteket i KBH ønsker å gjøre masse for denne utviklingen- Søndergaard fortalte at de har høye ambisjoner og mål til seg selv på dette området. – Fordi det trengs! Det er svært mange som har langt igjen før de er i nærheten av å være digitalt selvhjulpne.
Det er selvsagt i kommunens interesse at biblioteket bidrar i så stor grad som de gjør og det tilkommer også biblioteket noen ekstra penger for dette arbeidet, i alle fall fram til 2015.

Prosjekt ‘Unge uden uddanning’

I det siste har man fokusert mye på ungdomsutdannelse i Danmark. 95 prosent skal ha en ungdomsutdanelse (videregående) Men de er langt unna det ennå.

Hovedbiblioteket i København er gode på å bruke wiki’er i sitt arbeid, og det er utarbeidet en wiki for prosjektet Unge uden uddannelse . Det nationale forskninscenter for velfærd (tidl. Socialforskningsinstituttet) har  også utarbeidet en større rapport kalt ‘Unge uden uddannelse – hvem er de og hva kan der gøres for at få dem igang?’ En rapport som forøvrig også ble anbefalt til oss av Frederiksberg voksenuddanelsescenter senere på dagen.

Som i Norge er det mange danske ungdommer som blir drop-outs nokså tidlig i skoleløpet sitt. Prosjekt «Unge uden uddanning» gikk ut på å lytte til dem det gjaldt og høre hva de selv mente måtte til for at de kanskje skulle kunne ta opp tråden igjen der de sist slapp.
Et av tiltakene i dette prosjektet var at personalet på biblioteket kulle bli flinkere til å henvende seg til målgruppen. For det er tross alt slik at ett dårlig møte kan ødelegge et potensielt livslangt biblioteksforhold.

Tanken var at man gjennom dialog og samarbeid med unge innafor målgruppen skulle komme frem til noen grep man kunne gjøre for å bistå dem til å fullføre skoleløpet. I tillegg til de unge selv ble også søkelyset rettet mot de unges foreldre og de var også ønsket inn i prosessen. Men både foreldre og unge var svært vanskelig å få til å bli prosjektdeltakere.

Det var på dette tidspunktet under studiereisen vi først hørte ordet markedsføring. Dette ordet skulle vise seg å bli understreket ved alle de tre stedene vi besøkte. Markedsføring; uhyre viktig, rett og slett! Men markedsføring ikke bare viktig, det er også utrolig vanskelig! For å nå målgruppa må det legges ned svært mye  tid i markedsføring på forhånd! Bare slik får man brukere.

Det ble forsøkt satt opp ettermiddagsforedrag (kl. 17 – 19) med folk fra ulike yrkesgrupper, lærlinger,  osv. På biblioteket. Men det kom nesten ingen. Så det var ikke måten å gjøre det på. Derfor måtte de samarbeide med skolen og ‘ få fatt i’ dem mens de var der, fortalte Søndergaard.

En erkjennelse de kom frem til var at jo tidligere innsatsen blir satt inn, jo bedre. Det er veldig bra dersom de unge blir kjent med biblioteket før de entrer videregående. Derfor må vi jobbe tettere med skolen. I København ønsket derfor Søndergaard at de ansatte skal begynne å gå mer ut og være oppsøkende

Det er dessuten avgjørende å skaffe samarbeidspartnere! Det er uhyre viktig for å nå målgruppa asså!

Det ble oppfordret til å kombinere markedsføring med andre tilbud-  et hjemlig Buskerud-eksempel kan være at vi ser for oss Bokbamsen i Øvre Eiker er ute hos fremmedspråklige- så kan det tas med informasjon om (f.eks) VO-prosjekter.  o.l. I København hadde de også god erfaring med å markere «Skolestart» for voksne som skal begynne på høyere utdanning for første gang.

Som nevnt var hovedbiblioteket i København et sted der det myldret av folk, rommets kapasitet er utfordret. Og det var ikke noe større areal som var spesielt forbeholdt læringsaktiviteter e.l. Samtidig fortalte Søndergaard at folk som er i en læringsprosess trolig utgjør broparten av bibliotekets brukere. Vi spurte derfor hvilke tilpasninger som er gjort i biblioteksrommet for å komme studerende bedre i møte.

Karnapper, sorte gruppebord og desker, firkanter. Mer tiltrekkende inngangsparti. Skjedd en markant endring de siste to årene.
Bardisker og krakker til å sitte å jobbe på- funker som enkeltmannsarbeidsplass, men man er likevel sammen med andre.
Åpent frontparti ut mot gateplan, der man ser inn. Unge mennesker vil jobbe der hvor andre unge mennesker jobber!

I tillegg har hovedbiblioteket utviklet det Søndergaard kalte ‘ bluesheets’, kallenavn for  informasjon til bibliotekarene om hvilke ulike studier og retninger som finnes. Slik kan de enklere forstå og hjelpe studerende som kommer i skranken. Med tiden blir også de ansatte mer rutinerte hjelpere av folk som er del av et utdanningsløp jo mer man erfarer.

2. VOKSENUDDANNELSESCENTER FREDERIKSBERG (VUF):

MESTRING ER NØKKELEN!

Etter møtet med hovedbiblioteket og deres erfaringer gikk turen direkte videre litt lengre vest i København, nærmere bestemt til Frederiksberg, en egen kommune med dertilhørende administrasjon, men fremdeles sentralt i København.

Dimensjonene i storbyen er alltid imponerende, så også på Voksenuddannelsescenter Frederiksberg VUF har 230 ansatte, 2700 studenter og en haug med studietilbud! Vi ble tatt varmt i mot av Lise Mundt, uddannelseschef for Forberedende voksenundervisning, Almen Voksendannelse og Ordblindeundervisningen ved VUF og en av hennes kollegaer.

Under besøket hos VUF ble vi tatt med inn i de ulike kategorier lærende som finnes. Alle de ulike målgruppene og utfordringene knyttet til de enkelte av dem hadde de mange erfaringer med. Mundt la vekt på å holde fokuset på dem det gjelder- målgruppa, de som ér eller er på vei inn i en læringssituasjon.

Å få folk til å oppleve mestring er en nøkkel, uansett hvilket nivå det her er snakk om.
Lise fortalte også om hvordan de tror på mange små mål istedenfor få kjempestore mål. Da opplever man å lykkes oftere. En slik tilnærming til læring likner mer på det kjappe og responsive samfunnet som er rundt oss og er dermed lettere å relatere seg til for den lærende.

Hovedgruppa som tar utdanning ved VUF er unge som trenger artium eller vil forbedre artium. Det er mange unge voksne i denne gruppa. Etter finanskrisen merkes det ekstra at denne gruppa kommer for å skaffe seg utdanning. Uten utdanning er det så godt som umulig å få noe å gjøre i Danmark i disse dager.
VUF har også en egen medarbeider som har ansvar for å reise ut til bedriftene for å fortelle om utdanningsmulighetene deres også.
Det er også en egen bibliotekar på VUF som bistår studentene i VUF-utdanninga deres.

Det har kommet krav fra utdanningsministeriet om at noen utvalgte skal danne Voksen- og Efteruddannelsescentra (VEU-centra) rundt om i Danmark. Disse sentrene skal ha oversikt over alt av utdannelser og arbeide koordinert. De undersøker og velger hvilke utdannelser som skal tilbys basert på behovene blant brukerrne.

Om samarbeid:

VUF Jobber direkte mot fagforeninger og kommunen for å skaffe studenter til utdanningene sine.
Kommunene har medarbeidere på alle nivå og bør ha glede og nytte av kompetanseheving av arbeidsparken sin!
SCK- statens senter for kompetanseutvikling er også en yndet samarbeidspartner for VEU’ene
Dessuten er fengslet en samarbeidspartner

Om profilering:

VUFs slogan lyder: Har du bruk for noe mer?

Har hyret inn et reklamefirma for å profilere VUF. Resultatet er et av de mest profesjonelt markedsførte VEU’ene i Danmark.
Gjenkjennelighet betyr enormt mye.
De har endt opp med et mer moderne design enn mange av de andre utdannelsesinstitusjonene
Printer egne kataloger for alle kurs- med samme design og layout selvfølgelig. Det er snakk om en gjennomført og helhetlig bruk av markedsføringsmateriell. Dette har vist seg særdeles effektivt og har uten tvil vært en god investering, fortalte Mundt.
VUF har også tatt i bruk video for å markere seg. Eksempel på en slik er reklamevideoen for ordblindeuddannelsen deres som holder høy standard:

3. MALMÖ STADSBIBLIOTEK

Malmö stadsbibliotek 16.12.2011

På den andre av de to dagene våre på studieturen gikk turen over Øresundbroen fra København til Malmö. Der finner vi Malmö stadsbibliotek – «The Darling Library in the World». Vi ble tatt i mot av Eva Olson som har fulgt utviklingen i Malmö stadsbibliotek siden 1990. Deretter ble det omvisning i bibliotekets etasjer, en opplevelse som kan anbefales! I likhet med hovedbiblioteket i København myldret det av mennesker, men Malmö bærer i tydeligere grad preg av at det ligger en tydelig strategi bak. Denne strategien er godt kjent i biblioteksmiljøet. Biblioteksjef i Malmö, Elsebeth Tank har markert seg med sine vyer om hvor hun vil med biblioteket og  bibliotekrommet bærer tydelig preg av hennes tanker. Essensen av disse tankene er at det er publikum som skal være i sentrum, ikke bøkene, i Malmö stadsbibliotek.

Etter omvisningen fikk vi bli med opp til et av møterommene i øversteetasjen og ble bedre kjent med stadsbiblioteket gjennom et foredrag av Olson.
Malmø stadsbibliotek sikter mot 2, 5 mill besøk (virtuelle og fysiske), mens de pr. Idag har omtrent en million fysisk besøkende. Stadsbiblioteket ligger flott plassert med mye grøntareal omkring seg og bruker arealet utenfor huset om sommeren. Da settes det ut lette plastmøbler som folk benytter seg av.

De ønsker å ha en moderne formidling. Det vil ha en formidling som er tematisk, multimedial, for alle aldre og interaktiv.

De digitale tilbudene blir det lagt stor vekt på. Alle disse E-tjenestene er samlet i en tjeneste som heter ‘Biblioteket hemmifrån’. Biblioteket har delt sine ansatte opp i ulike teams. Ett av disse teamene er dedikert til å arbeide med å profilere og kommunisere Malmø bibliotek på sosiale medier (Da særlig Facebook og Twitter).
Malmö bibliotek er også opptatt av generøse åpningstider og skal om litt utvide åpningstidene sine. For å lykkes med dette innenfor samme tall på ansatte lanserer de en «Light» og en «DeLuxe» versjon av tilbudet sitt, der periodene med begrenset personale er «light» utgaven av biblioteket, mens «DeLuxe» betyr full bemanning.
Utvidelsen av åpningstidene er et av resultatene av at biblioteket i Malmö setter publikum i sentrum, og publikum ønsker seg mer åpentid. Eva viste frem bilde av Malmös ordfører til slutt, fordi politikerne er så viktige å være på talefot med. Samarbeid med politikerne og forståelse for deres perspektiv er svært nyttig. Ellers fortalte hun også at utdanningsavdelingen i Malmö stad er en av de viktigste samarbeidspartnerne til biblioteket.

Malmö Lärcentrum:

SPRÅK ER NØKKELEN!

Malmö Lärcentrum

Etter at Olson var ferdig med sin presentasjon tok prosjektlederen for Malmö Lärcentrum over.
Stefan Wahlstedt fortalte om Malmö Lärcentrum som åpnet 18. Januar 2010, men som allerede har vakt stor oppmerksomhet for hvordan et bibliotek kan fungere som læringsarena.

Wahlstedts prosjektleder-stilling er finansiert av utdanningsavdelingen i Malmö stad. Stefan er utdannet pedagog og bibliotekar, og i tillegg jobber to pedagoger på lärcentrum. Lärcentrum skal være et supplement til oppleggene som folk følger ellers.

22 bibliotekarer er lært opp og inngår i å bemanne Lärcentrum. Flere har prøvd seg, men det er kun de som selv synes det er spennende som skal jobbe der. Det finnes alltid personale som publikum kan snakke med i Lärcentrums lokaler.
På Malmö Lärcentrum er det både MAC’er og PC’er (med både Windows og Linux tilgjengelig).

Som seg hør og bør har de også mye spennende software tilgjengelig, og alle PCene har en mappe som heter alternative program der publikum finner:

  • Talsyntesen ViTal
  • Gustavas ordböcker
  • Stava Rex og Spell Right
  • Adobe Crative Suite finner du på tre iMacs og én PC
  • SymWriter. – Ordbehandlingsprogram med bildestøtte som heter Viser symboler til teksten. Stor hjelp for alle som lærer seg språk.

I tillegg finner du følgende på iMacene:

  • Logic Express
  • Final cut express

De ansatte kan ikke denne programvaren selv men dette har ikke vært noe problem. De ansatte skal heller ikke gjøre jobben for folk, men kan hjelpe folk videre innen programvare etc. Dessuten er publikum selv store ressurser, noe som blant annet synliggjøres i tiltaket

‘Dele Live!’ er et spennende tiltak. -Da holdes det et to-timers deletreff der lånerne kan dele sin kunnskap. Malmö Lärcentrum er som resten av biblioteket opptatt av å lytte til hva folk ønsker seg. ‘Vi sier Ja!’ sa Wahlstedt. Vi ønsker å komme folk i møte med ønskene deres, vi ønsker å tilpasse oss brukernes behov.

‘Openoffice’ er et annet konsept initiert av Malmö Lärcentrum. Dette går ut på å invitere bedrifter til å arbeide fra biblioteket over en kort periode. Reklameselskapet Imperiet flyttet for eksempel alle sine 8 ansatte til biblioteket og satt og jobbet på derfra. De fortalte publikum om hva reklame er, sine bakgrunner, og de åpnet for intervjuer og også vurderinger av folks arbeider . Og det kom faktisk mange med arbeider de ville ha vurderinger på !

«En akademisk kvart»
Høgskolen i Malmö tok kontaktmed stadsbiblioteket. – Hva om de hver onsdag sendte en av sine forskere som kunne fortelle om forskningsarbeidet sitt? Hver onsdag hele året kommer det derfor mellom 15-60 personer for å høre ulike forskere fortelle om arbeidene sine i lunsjen.

‘Mitt første møte med Malmö’ Da brukes Microsofts enkle bildeprogram Photostory for å få folk til å synliggjøre første møte med byen Malmö. Her forteller folk om sine første møter med Malmö og lager en liten fortelling med bilder og stemme som de leser inn selv. Disse har vært veldig vellykkede. Det skal nå lages en veiledning slik at flere lærere kan jobbe med dette.
Disse filmene kjører også på veggen i biblioteket jevnlig.

Andre tiltak som ble nevnt kort var Yrkessamtal om Vård, Språkhørnan-samarbeid med Røde Kors. (frivillige), Leksehjelp-samarbeid med Røde Kors (frivillige), Booka visningar (altså omvisning)
Tidningslesning- høytlesing av av aviser . Maks 20 får delta, også prater man om avisa etterpå.

Malmö Lärcentrum har hatt veldig gode besøkstall
Skanning er veldig populært blant publikum.
Det er ingen kontroll med hva folk gjør på pc’en. Så hvis noen booker PC på Lärcentrum i 2 timer (standard lengde du får ha PC’en) men bare bruker den til f.eks. Skype eller Youtube får de lov til det selv om dette kan gjøres på de ordinære PC’ene i biblioteket også. Men studenter kan booke lengre tid enn to timer om de vil
På Lärcentrum praktiseres manuell booking av maskiner! Wahlstedt mente det var unødvendig avansert å gjøre dette elektronisk med alle nyansene som må ivaretas; type maskin, type programvare etc. Men den manuelle ordningen fungerer fint.


2 responses to “Studietur med prosjekt Bibarena

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: