Oppdatering om vårt arbeid med målestokk

Et av hovedmålene i prosjekt Bibarena er å komme frem til en målestokk som kan brukes for at et folkebibliotek skal forbedre seg som læringsarena. Lenge var jeg overbevist om at løsningen lå i å utvikle taksonomier til dette formålet.

Taksonomier

Taksonomier bestående av trappetrinn der vi sammen med bibliotekene skulle lykkes med å plassere dem på rett nivå mellom 1-7, for deretter å arbeide for å få til en nivåheving.

Jeg arbeidet nokså mye med slike taksonomier. Forståelig nok er det definisjonene av hva som kvalifiserer til hvert av de syv nivåene som avgjør hvorvidt en taksonomi er god eller ikke. -Så sammen med kollega Birgithe Schumann-Olsen ved Drammensbiblioteket arbeidet vi mye med å lage definisjoner vi mente var gode nok.
Mens vi holdt på kjente jeg likevel at det var noe utilfredsstillende med disse taksonomiene. – Så rigide! Så lite tilpasningsdyktige! En taksonomi er lagt opp som nettopp trappetrinn, der det ikke er lov å hoppe over et trinn på vei oppover.

I noen tilfeller kan kanskje denne tvungne nivå-for-nivåtilnærmingen sikre kvaliteten på nivåhevingen. Men i de fleste av i alle fall våre tilfeller kjennes taksonomien begrensende fordi den ikke åpner for å gi uttelling for alle elementene som er med på å løfte et folkebibliotek som læringsarena. Jeg er likevel klar over at følelsen av tilfredshet med taksonomi som målestokk økes betraktelig når vi arbeider grundig med å skalere taksonomiene (med dertilhørende definisjoner) til våre behov. For eksempel kan en 7-stegs taksonomi for «kompetanse» bli altfor kompleks og avhengig av for mange variabler. Om man derimot skalerer ned «kompetanse» og utarbeider en 7-stegs taksonomi for (f.eks.) «Søking i Google», vil taksonomien og dens nivåer bli mer overkommelige og vi ville lettere ha kunne ekstrahert tallverdier som vi deretter skulle forbedre.

Ett-trinns poengsystem

Likevel – jeg valgte vekk taksonomier i prosjekt Bibarena. Isteden forsøkte jeg å “velte” taksonomien.

«Veltet taksonomi»

Med “veltet taksonomi” mener jeg at jeg gikk over til et flatt poengsystem der vi rev løs taksonomi-trappetrinnene (inkludert deres definisjoner) under hvert fokusområde (rom, samling, samarbeid, kompetanse) og slapp dem løs slik at bibliotekene ville kunne få poeng for alle elementene uavhengig av hvilke (elementer) det var snakk om. For det er tall jeg vil ha! Jeg synes det er spennende å forsøke å sette tall på kulturvirksomheter og hvordan de
Men etter nærmere overveining – dette føltes nesten banalt. Ett enkelt poengskjema viste seg å være enda mindre sofistikert enn taksonomien, om enn mindre rigid med tanke på å gi uttelling. At vi skal bruke store mengder tid og ressurser på ett eneste poengskjema virker ikke som noen fornuftig utnyttelse av all den informasjonen vi har samlet inn. Informasjonen jeg her snakker er alt som ble samlet inn i prosjektet Lukter det framtid. Dette i tillegg til et spørreskjema vi sendte ut til prosjektbibliotekene i begynnelsen av prosjekt Bibarena , samt et spørreskjema til studenter som bruker Drammensbiblioteket men som ikke er tilknyttet BI eller HiBU.

Kulturmåling og statistikk

Å skulle måle kulturell virksomhet i tall vil alltid by på spennende utfordringer. Hvordan gradere en leseopplevelse eller en god dialog med en tilfeldig låner i tall? Vel, å sette tall på bibliotekenes virksomhet i Norge har vi jo allerede eksempler på. Jeg tenker bl.a. på den nasjonale bibliotekstatistikken og på Nasjonale indikatorer for folkebibliotek. Enten de er med på å gi oss reine tall eller grunnlag for det har dessverre ikke hverken den ene eller andre av disse to gitt bibliotekfeltet en målestokk som som enkelt kan tas ut i bibliotekrommet og kanskje utgjøre en forskjell for utviklingen av det enkelte folkebibliotek. Inntrykket er at innleveringen av de årlige statistiske data til Nasjonalbiblioteket aller mest er en bøyg som de færreste ser nevneverdig store gleder ved. Kanskje bruker man økte eller minkende utlånstall til å belyse bibliotekenes popularitet eller til å bekrefte trender for hvilke medier folk er mest opptatt av, men sjelden til å utvikle egen virksomhet.

The Buskerud Measuring Model

Så etter at jeg altså har funnet at både taksonomi og poengskala er for lite tilfredsstillende til å kle vår ambisjon om å måle folkebibliotekene som læringsarena, -hva da? Vel,etter å ha fattet interesse for en del modeller opprinnelig utviklet til bruk på vudering av ansatte og deres lederegenskaper mener jeg at prosjekt Bibarena har kommet frem til en interessant måte å måle i folkebiblioteket på.

Trinn 1-3: Potensiale, ytelse og sammenstilling av de to

Modellen vurderer graden av potensiale og ytelse fra 1-3. De to aksene settes så sammen i rutenett bestående av ni bokser. Opprinnelig har hver boks sin unike definisjon og tallverdi, mens vi i Bibarena har modifisert, og derfor endt opp med ni bokser, men fem, og ikke ni definisjoner. Eksempler på en slik “9-box grid” ligger blant annet her.

Trinn 4-6 Prioritering, strategi og handling

Vår modell stopper derimot ikke her. Måling av potensiale og ytelse og sammenstilling av disse i rutenett utgjør de første tre av seks trinn. I modellens trinn 4-6 fôrer vi målingene av potensiale og ytelse videre gjennom et prioriteringsskjema (4), utforming av en strategi på grunnlag av prioriteringene (5) og til slutt en handlingsplan (6) for å gjennomføre strategien. Her er rekkefølgen på de seks trinnene fremstilt grafisk, i The Buskerud Measuring Model (BUMM):

Prioriteringsskjemaet vi benytter i trinn 4 er det også en rekke varianter av , bl.a. her.

Som det kommer frem i vår modell brukes dette for at det enkelte bibliotek skal kunne gjøre sine prioriteringer etter at de innledende målingene er gjennomført. Prioriteringsskjemaet er et særdeles viktig ledd i modellen. Det er gjennom prioriteringsskjemaet man må rangere viktigheten av de ulike delene av sin virksomhet, samtidig som det er nettopp her at modellen åpner for lokale tilpasninger. -Det er her vi “myker opp” tallene vi samler og sammenstiller i trinn 1-3. Prioriteringsskjemaet vil også kunne avdekke det dersom biblioteket bruker uforholdsmessig mye tid på elementer det kanskje ikke engang selv vurderer som særlig viktige.

Etter å ha gjort prioriteringen og vurdert dem opp mot den multipliserte summen av potensiale og ytelse i rutenettet vil biblioteket være klart til å legge en strategi for hvordan det skal klare å løfte seg innenfor de prioriterte områder. Vi har også tatt med et trinn seks – handlingsplan i modellen vår, der man får anledning til å gjøre strategien om til handling

Buskerud-modellen kan benyttes på et hvilket som helst nivå i et bibliotek eller annen kulturell virksomhet. Dens verdi står og faller uansett på dét arbeidet man legger ned i å utarbeide definisjoner for de ulike graderingene og prioriteringene man vil gjøre. Prosjekt Bibarena skal måle folkebiblioteket som læringsarena og vi har bestemt oss for at de fire fokusområdene våre (rom, kompetanse, samling og samarbeid) er dekkende til dette formålet. Modellen må derfor multipliseres med fire, og vi får da en variant av modellen som ser slik ut:

For at det enkelte bibliotek enklere skal plassere seg riktig innenfor potensiale og ytelse utifra definisjonene vi har utarbeidet har vi puttet dem inn i et Google-spørreskjema. Ett skjema for hvert fokusområde. Eksempel på definisjoner for samarbeid og hvordan de ser ut plassert inn i spørreskjema finner dere her.

Den kvantitative utfordringen

Modellen er laget for at vi “endelig” skal satt noen tall på oss selv som vi kan begynne å jobbe med. Samtidig er vårt eksempel på bruk av modellen (måle folkebiblioteket som læringsarena) preget av et særdeles høyt fokus på kvalitative data. Dette har med tidsrammene for prosjektet å gjøre, at det har tatt tid bare å komme frem til selve modellen vår, og at vi heller ønsker å få testet en betavariant av modellen enn å bruke opp prosjektperioden til finpussing ved skrivebordet. Slik finpussing ønsker vi å ta fatt på etter prosjekt Bibarena, for da har vi også prosjektbibliotekenes erfaringer med modellen å bygge vårt arbeid på. Jeg kommer også til å gå nærmere inn på hvordan innholdet av kvantitative data kan og bør økes i modellen. Kort fortalt er det i definisjonene som ligger til grunn for målingen av ytelse at det kvantiative innholdet kan og bør økes betraktelig etterhvert. – Med hjelp fra for eksempel de nasjonale indikatorene og bibliotekstatistikken, KOSTRA mm. ønsker vi å øke det kvalitative innholdet når vi bruker modellen. Dette vil bety mye for nøyaktigheten og også troverdigheten til modellen vår.

I prosjekt Bibarena er det unektelig en stor grad av selvmåling tilstede. Det er mye kvalitative data involvert. Det enkelte bibliotek måler seg selv med definisjonene fra prosjektet som grunnlag. Prosjektet sitter på kvalitative data fra Lukter det framtid, osv. Men det er likvel slik at dette hjelper oss frem til tall. Vi oppnår å kvantifisere de kvalitative dataene på en (forhåpentligvis) tilfredsstillende måte. – I alle fall godt nok til at det har verdi for både videreutvikling av modellen, og selvfølgelig for at prosjektbibliotekene skal få hevet seg som læringsarena.

Til slutt vil jeg understreke at jeg i denne bloggposten ikke går så dypt inn i modellen som jeg vil gjøre når prosjektet avsluttes. Bibarena er beta-arbeid, og grunnen til at jeg vil publisere informasjon om prosjektet nå er selvsagt at jeg gjerne vil ha innspill og tanker folk eventuelt måtte gjøre seg om tankegodset og modellene våre så langt.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: